Snittstørrelsen på tak i Norge er cirka 100 m2, dette vil i snitt håndtere 110 700 liter vann i løpet av et år. Hva hvis vi kunne bruke dette takvannet til å generere strøm, her er det allerede fall og vannet skal bevege seg horisontalt fra tak til grunn/overvannskum.
Hvis man gjorde noe så enkelt som å montere inn en liten vannturbin, eventuelt med en innvendig struping for å redusere diameter på røret vannet beveger seg i. Da bør man kunne ha en innvendig montert anordning som er kombinert vannturbin/vannhjul med tilhørende struping i samme enhet. Bare en ledning som kommer ut fra enheten som fungerer som en skjøtestykke når montert, hvor denne kan kobles på et batteri eller annen typen strøm system for utnyttelse av generert energi.
Ulempen er selvfølgelig at det selv med 110 700 liter vann trolig med et veldig forsiktig estimat vil kun generere cirka 2200 KW, er man optimistisk så kan vi kanskje strekke dette til nærmere 5000 KW på års basis om man baserer seg på en veldig høy effektivitet i utstyret som brukes for å generere strømmen. Det vil si at strømverdien ved 125 Øre/KWh så vil verdien utgjøre en plass mellom 2 500,- og 6 500,- per år. Dette er helt klart penger og energi utnyttet, men spørsmålet er hvor stor nytteverdien da er for å rulle ut et slikt system.
For næringsbygg og industri er selvfølgelig regnestykket et helt annet, men der vil også da generert strøm utgjøre en tilsvarende liten bit av det totale forbruket. Derav ikke et bra utgangspunkt som et rent strøm produkt i tradisjonell forstand sammenlignet med solceller, vindenergi etc.
Alternativt kan en slik løsning være mulig for lavforbruks enheter og utstyr plassert på steder hvor det er dårlig tilgang eller kostbart å legge opp strøm.